Vannkraften
i Iveland @ www.skisland.com
I vest har Iveland kommune Otra som grense. På strekningen
fra Kilefjorden til Beihølen er det et fall på vel
100 meter. Ca. 70% av dette fallet utnyttes i Iveland og Nomeland
Kraftverk. Fallet fra Beihølen til Venneslafjorden utnyttes
i Steinsfossen Kraftverk. Deler av dette fallet ligger i Iveland
kommune, men selve kraftstasjonen er lokalisert i Vennesla kommune.
Kraftproduksjonen gir verdifulle inntekter til Iveland kommune
i form av konsesjonskraft, inntektsskatt og eiendomsskatt.
Alle tre kraftverkene som utnytter fallstrekninger i Iveland kommune
eies og drives av Kristiansand Energiverk (KEV).
Iveland
kraftverk ble salt i drift etappevis i perioden 1949-1955.
Anlegget utnytter fallet på 50,5 meter mellom Gåseflådammen
og Nomelandsdammen. Maksimal slukeevne er ca. 116 m3/s og ytelsen
er 45 MW. Midlere årsproduksjon er ca. 340 GWh (340 millioner
kilowattimer).
Iveland kraftverk må i dag slippe forbi mye vann pga. for
liten installasjon. KEV har derfor konkrete planer om a utvide kraftverket.
Dersom disse planene realiseres, vil kraftverkets ytelse kunne økes
til 98 MW. Midlere årlig produksjonsgevinst er beregnet til
140 GWh.
Nomeland kraftverk ble satt i drift
i perioden 1920-1922. Anlegget utnytter fallet på 20,5 meter
mellom Nomelandsdammen og Beihølen. Maksimal slukeevne er
ca. 116 m3/s og ytelsen er 28 MW. Midlere årsproduksjon er
ca. 165 GWh.
Nomeland kraftverk er det eldste av verkene til KEV. For a øke
levetiden samt for a sikre at anlegget kan møte nye strengere
krav til sikkerhet, er det de siste årene gjennomført
betydelige rehabiliteringsarbeider på bade dam og kraftstasjon.
Det er videre installert en ny turbin for a øke kapasiteten.
Steinsfoss kraftverks første
byggetrinn ble satt i drift i 1957. Kraftstasjonen ble senere utvidet
med et nytt byggetrinn som ble satt i drift i 1985. Anlegget utnytter
fallet på 57,5 meter mellom Beihølen og Venneslafjorden.
Maksimal slukeevne er 240 m3/s og ytelsen er 109 MW. Årlig
midlere produksjon er 555 GWh.
|
